mandag 29. november 2010

Advent - jeg velger meg lilla


Advent er en kristen årstid som markerer forberedelse til juletiden. Navnet kommer fra latin Adventus (Redemptoris), «(Herrens) ankomst». I kirker som bruker liturgiske farger er adventsfargen lilla, som tradisjonelt er en botsfarge. Tradisjonen med å markere adventstidens gang ved å tenne lys hver av de fire søndagene er gammel, men det er usikkert når den ble innført.

Kjærlighetshaven - del III

Sitat fra boken "Svinør":
"Mr. Harden må ha fattet interesse for stedet og Gabriels vakre døtre. Det sies at det oppsto et kjærlighetsforhold mellom han og Gina. Han anla også en eiendommelig hage på toppen av øya. "Storhaven" som den kalles. Mr. Hardens mange hummerbysser seilte til England med levende hummer og kom tilbake med jord som ble brukt til ballast. Jorda ble båret opp den bratte kneika til toppen av øya. Der ble den tømt i ei fordypning i terrenget og lagt ut til plen. Fra England hentet så Mr. Harden eple- og plommetrær, og roser klatret opp etter fjellet. Skudd fra plommetrærne fant siden vei til andre hager i Svinør."
Her sitter jeg - glad og fornøyd over å ha funnet fram til dette fantastiske byggverket på toppen av Hammarøy som ble bygget til ære for min oldemor Gina Marie - og kanskje for å gjøre litt ekstra stas på henne. Det må jo ha tatt sin tid, med tanke på at Mr. Harden stadig var på reise til England med hummer. Det var jo ikke noen reise som skjedde med flyets hastighet på den tiden, dvs. på slutten av 1800-tallet.

Jeg fortsetter å sitere fra boken:
"Det ble bygd høye murer omkring Storhaven. Det var værhardt på heia, og murene ga ly for vær og vind og stengte for innsyn. Midt i hagen var en liten brønn. Det ble bygget terrasser langs muren oppetter fjellknatten. En jernport voktet nedgangen til hagen, og noen trappetrinn førte ned til plenen. Dersom murene kunne tale, ville vi få høre om hageselskaper med kapteiner og styrmenn og stedets unge damer. Vi ville vært vitne til stevnemøter i ly av de ærverdige steinmurene. Men murene holder på sine hemmeligheter. Det fortelles at Mr. Harden fikk anlagt Storhaven for å ha et hyggelig sted å være med sin Gina. I dag vet en ikke hvor mye det var i dette forholdet. Men den gangen ble det snakket mye om dette merkelige forholdet.

Eventyret fikk en brå slutt. Under en seilas til England fikk de storm i Nordsjøen. Mr. Harden var med på overfarten. Han holdt seg nede under dekk. Jørgen "i ura" stod surret til roret. Så lettet været litt, og Mr. Harden stakk hodet opp av kappa, så seg om og sa: "Nu ligger hun så deilig". Da kom det en brottsjø som feide innover skuta og slo Mr. Harden, rigg og kappa overbord. Mannskapet ble senere tatt opp av en skonnert fra Farsund. Sluppen ble funnet igjen i Skudesnes. Hvordan Gina tok dette, derom tier historien. Dette må ha vært rundt 1880."
Fortsettelse følger....



tirsdag 16. november 2010

Kjærlighetshaven - del II

Vi fikk på oss seilervester og ble fraktet trygt over til Hammarøy. Vi tittet oss litt rundt på øya, kikket inn av vinduene på Tollboden som var Gina Maries hjemsted. Deretter startet oppstigningen, gjennom et villnis til toppen av øya for å innta den mye omtalte kjærlighetshaven eller Storhaven som den egentlig ble kalt.
Endelig var vi ved målet for denne turen. Foran oss kunne vi se en hage som var arrangert og møysommelig laget til.

I boken "Svinør" står det følgende å lese om Gina Marie:
Da henns foreldre døde, overtok hun huset og gjestgiveriet. I 1875 var hun huseier og levde av arvede midler. Søsteren Gabrielle hjalp til i huset. De hadde også omsorg for broren Daniel som var sykelig; han var sinssyk.
Det har nok gått livlig for seg i gjestgiveriet med, som det het, "Gabriels vakre døtre". I 1870-årene dukket det opp en engelskmann, Mr. Harden fra Grimsby, som slo seg til her en del av året. Han reiste rundt og kjøpte hummer som han fraktet levende til England i hummerbysser eller kvaser som det også ble kalt. Fartøyene var engelske og de fleste kapteinene også.
Alle disse engelskmennene var faste gjester. De kom og de gikk. Dessuten var det flere norske kapteiner på besøk og to av søstrene til Gina Marie ble gift med kapteiner. Mr. Harden måtte være en spesiell mann. Han bodde på Hammerøy, men eide ingenting der. Men han har fått ombygd huset. Derimot eide han en hummerpark på Imsa. Der oppbevarte han hummer som skulle sendes videre til England."
Fortsettelse følger....

torsdag 11. november 2010

Kjærlighetshaven - del I

Svinør - ryggen til Norge
-Blikket mot havet

Slik tituleres boken om Svinør ført i pennen av Gulbrandsen og Fardal Klev - 1997. Den handler om livet på Svinør - "et enestående stykke kystkultur som en i dag har få av. Havna med de gamle, vakre sørlandshus er svært velholdt. Den lange husrekka er nesten uforandret gjennom hundre år og gir et tidsbilde som er ved å forsvinne". Øygruppen ligger utenfor Åvik, på vei til Lindesnes fyr.

På Hammarøy der hvor tollboden fortsatt ligger har jeg mine aner. Min morfar er født her og bodde her sine 8 første leveår. Om hans mor Gina Marie f. Danielsen (19/3-1848) blir det i denne boken fortalt en spennende historie. Dette er spesielt artig å vite om for meg som er en del av hennes slekt og som i tillegg er litt over middels interesse i hagesysling. Men det har tydeligvis vært såpass spennende kunnskap for andre også siden det er skrevet om i nevnte bok.

På 1990 tallet bodde jeg i Kristiansand og det var med en stor grad av nysgjerrighet jeg leste innlegget i byens avis, Fædrelandsvennen, om utgivelsen av ovennevnte bok.
Min mor (som er barnebarnet til Gina Marie) og min far (som var historieinteressert) hadde tidligere fortalt meg om stedet. Ved en ferie på Sørlandet på begynnelsen av 1970-tallet kjørte mine foreldre, lillesøsteren min og jeg en tur til Åvik og fikk ta Svinør i øyesyn fra fastlandet.
Etter å har lest innlegget i Fævennen, gått til innkjøp av boken om Svinør bestemte min far og jeg oss for å ta en tur til Åvik for om mulig komme oss over til Svinør og Hammarøy for å sjekke ut området som var bakgrunnen for historien om Gina Marie. Dette skjedde på sensommeren i 1998.

Da vi ankom Åvik sonderte vi litt rundt for å se om det kunne være noen i Åvik som ville låne ut en båt til oss så vi kunne komme oss over til Svinør. Det er ikke lange biten over sundet, men svømmetur var vi dog ikke forberedt på. Vi var så heldige å treffe på et hyggelig ektepar fra Vennesla som hadde feriested i Åvik. Vi ble invitert inn til kaffe og under slaberaset tilbød mannen seg å frakte oss over til Hammarøy. Over ser du bildet av min far som klargjør båten vi skulle bruke for å komme oss over sundet.

Historien fortsetter når jeg har tid til å skrive mer..... så vent å se :)

torsdag 4. november 2010

Mens det ennå var høstfarger....


Men idag ligger bladene på jorden, våte, men dog dekkende for den jorden den faller på. Det er vel et fantastisk kretsløp. På denne måten blir bladverket til nytte for livsgrunnlaget for alle hagens planter. Sånn kan vi få fram det vakreste i hver enkel spirende plante fra tidlig vår til sen høst neste år og årene vi måtte få etter det. Til ettertanke for å se dagen som den er, akkurat i dag :)